Så langt så har vi fått nettverket vårt opp å kjøre. Vi har trent litt og sett på hvordan datakommunikasjon i nettverk fungerer. Vi har også trent på såkalte Linux shell kommandoer, og vi har testet ut fjernstyring av servere fungerer via VNC remote desktop og via SSH/Putty.
Vårt mål er jo å kunne styre automatiserte anlegg fra Internett og å legge til rette for rapportering av data tilbake til Internett. Da behøver vi jo å kunne noe som har med programmering å gjøre.
To programmeringsspråk som støttes ganske godt av Raspberry Pi som «default» det er Scratch og Python3. Scratch har et grafisk grensesnitt, mye likt det vi brukte når vi programmerte Micro:BIt. Python3 er tekstbasert. Sannsynligvis så kommer vi til å bruke Python som hovedspråk i forbindelse med programmeringen. Det kan i alle fall se ut som at det er fornuftig.
Her har vi en webside som beskriver litt om programmering i Python på Raspberry Pi.
Det kan jo også være en god ide å kunne programmere i Python på en Windows PC også. Til det har vi et meget bra gratis IDE som heter Anaconda.
Her er et «grunnkurs i Python» fra forrige år. (Vi brukte en liten del av et kurs fra NTNU.)
Her er også noen linker til poster på denne websiden som går på å lese verdien på innganger og å styre utganger, men for at dette skal virke så må man ha koblet opp den riktige elektronikken.
******
Dette skjedde i løpet av dagen:
Vi installerte Anaconda IDE for programmering av Python på våre PC’er. Dette gjorde vi for også å kunne trene på Python programmering på PC. Senere så skal vil utarbeide Python programmer som skal kunne brukes til å lese og styre inn og utganger på Raspberry Pi. Vi testet ut Anaconda og arbeidsflaten Jupiter Notebook med noen enkle programeksampler.
Så kjørte vi i gang 4 stk Rasberry Pi. For framtiden så vil det være lurt om vi kan fjernstyre disse fra PC ved hjelp av VNC. Da vil mye av den praktiske bruken bli enkere ved at vi kan fjernstyre Rasberry PI’ene fra PC’ene våre, ved hjelp av VNC, i stedet for å koble til skjerm, mus og tastatur. For å kunne vite hva IP er på forhånd, når vi skal koble til for fjernstyring så konfigurerte vi med statiske eller «faste IP adresser».
Dette med å sette opp statiske IP adresser viste seg å være litt mer komplisert og å ta litt lengre tid enn beregnet. Det viste seg at den automatiske funsjonen for konfigurering av ip ikke fungerte helt, slik at vi måtte sette opp de statiske adressene ved å editere en konfigureringsfil på «ekte Linux maner».
Vi brukte litt tid på dette, men vi fikk satt opp disse adressene på de 4 raspberry PI’ene:
10.100.12.51, 10.100.12.52, 10.100.12.53, 10.100.12.54 Nettmaske var /23
Ved at vi nå kan fjernstyre Raspberry PI’ene fra PC’ene våre, slik at det ikke lengre er behov for skjerm, tastatur og mus, så kan vi nå få plass til mange flere Rasberry PI på bordet vårt.
Fr å redigere konfigurasjonsfilen så brukte vi texteditor Nano slik:
sudo nano /etc/dhcpcd.conf